Mitt bakgrunn og erfaring

Ra-Consult er et konsulentfirma basert i Oslo,
som spesialiserer seg på å tilby rådgivning innenfor klima, energi og miljø, samt forskning- og innovasjonsmuligheter i dette feltet.

Jeg har lang erfaring med forskning og utvikling innen mat, helse og biomedisin, etterat jeg avla Dr.grad innen biokjemi og ernæring ved Universitet i Bergen i 1985. Jeg har senere jobbet som forskninsgleder og avdelingsdirektør bl.a. i Nycomed, Pronova og Tine, markedsdirektør i Biotec og adm.dir. i Epoteket. I tillegg har jeg vært med i etableringen av ett par helse- og biotekselskaper.

Siden 2001 har jeg hatt administrasjon og ledelse av forskningsprogrammer i Norges Forskninsgråd som felt, samt ledelse av komplekse internasjonale prosjekter innen karbonfangst og -lagring og energi feltet, generelt sett, som arbeidsområde.
Dette har fordret samarbeid med både forskere, industriaktører, ministerier/departementer og forskningsfinansiører i en rekke europeiske land samt USA, Canada og India.

Noen eksmpler fra de siste årene:

2001-2010: Avdelingsdirektør i Norges forskningsråd med ansvar for ulike forsknings-og innovasjonsprogrammer (inkl. Næringsmidler, Biotek, SkatteFUNN, regionale fond og internasjonale programmer).
2010-2013: Ledelse og utvikling av den første fasen av kunnskapssenteret for SIOSs (Svalbard Arctic Earth Observing system, som nå er i full drift her). Dette var et internasjonalt samarbeidsprosjekt med formål å kartlegge hvilken type forskningsinfrastruktur de respektive land som drev forskning på Svalbard hadde, og hvordan infrastrukturen (smått og stort) kunne gjøres tilgjengelig for alle forskere, og på hvilke premisser.
Den første fasen av SIOS omfattet et systematiske arbeidet med kartlegging og deretter å få denne informasjonen og datainnhentingen fra ulike forskningsprosjekter tilgjengelig. En slik oversikt gjøre forskningen mer effektiv og følgelig også belastningen på sørbar natur mindre (bl.a. ved at dobbeltarbeid kan unngås).
2010-2014: Direktør for Longyearbyen CO2-lab. ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) hvor det vitenskapleige formålet var å undersøke de geologiske forhold for CO2-lagring i undergrunnen. Et annet formål var å fremme Svalbard - og spesielt de muligheter som lå i UNISs portfølge innen geologi og artisk teknologi - som et testsenter for klimavennlige løsninger basert på karbonfangs og -lagring.
Et lite innblikk i prosjektet vises her i 2010 og her i 2013. Analyser av data har foregått i alle år siden oppstart av dette CO2-prosjektet, og en omfattende oppsummering av de rent vitenskapelige resultatene ble publisert så nylig som i 2024.

Prosjektet var et samarbeid som startet allerede i 2006 med flere forskningsmiljøer og ulike industriaktører i Norge. Gjennom årenes løp var det en stor produksjon av både foredrag, vitenskapelige publikasjoner samt både mastergrader og dr.grader under veiledning fra de respektive professorer ved UNIS. Det var også en betydelig oppmerksomhet fra både næringsliv og nasjonalpolitikere fra nær alle partier på Stortinget, uten at dette ga noe spesiell puff til prosjektet. Media var dog stadig vekk på banen med intervjuer og artikler, ikke minst da vi støtte på metangass i et nytt borehull - og videre testing med CO2-injeksjon ble dermed terminert.

Under oppholdet på Svalbard vokste interessen for klima og miljøspørsmål. Ikke bare i arktiske forhold, men generelt sett. Engasjementet både i SIOS og Longyearbyen CO2 lab var grunnplankene i denne interessen og erfaringen for klima og miljø, og etterhvert knyttet til energi og natur.
2014-2023: Leder/koordinator for det internasjonale forskningsprogrammet for karbonfangs og -lagring (ACT). Et konsortium bestående av en rekke forsknings- departementer/ministerier i mange europeiske land, samt USA, Canada og India. Målet er å bidra til forskning, utvikling og kunnskapsdeling innen karbonfangs- og lagring (CCS) som del av et globalt klimatiltak. Pr. januar 2023 var det totalt 40 internasjonale prosjekter som hadde fått finansiering. Noen var avsluttet, og mange med særdeles gode resultater både for prosjketgruppen som så dan, men også for industriaktører og samfunnet forøvrig.

CCS er den eneste teknologien som kan avkarbonisere enkelte industrier, som sement- og kalkproduksjon, avfallsforbrenning og noen av prosessene for metallproduksjon.

På ghgt16 i 2022 la vi frem en publikasjon som oppsummerer hva internasjonal samarbeid innen CCS har betydd og hvilke resultater som foreligger. Disse resultatene kommer i tillegg til alle de vitenskapelige resultater og publikasjoner fra nær 40 prosjekter som gjennom årenes løp samlet sett har mottatt mer enn 100 mill NOK i prosjektstøtte fra det offentlige i de respektive partnerland. Prosjektene har levert viktige resultater og innovasjoner som har blitt tatt i bruk, og i tillegg økt kunnskapen om CCS både nasjonale og internasjonalt - langt mer enn om hvert land hadde oppnådd med kun egen "islolert" forskning og teknologiutvikling.
2018-2019: Ledet Forskningsrådets arbeid med ny strategi for Forskning og innovasjon i Nord . Et dokument som berører de utfordringer og muligheter som ligger i nordområdene og den nordlige landsdelen mht. klimaendringer, miljøspørsmpl, ressursutnyttelse, samferdsel, levevilkår og geopolitiske forhold.

2019-2023: Leder for den norske deltakelsen og styremedlem i det internasjonale EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprogrammet Clean Energy Transition Partnership (CETP). Norge bidro (og bidrar fremdeles) med finansiering til internasjonale samarbeidprosjekter innen tema som: CCS, hydrogen og fornybare drivstoff, varme og kjøling, geotermi, avansert fornybar energi og teknologi for kraftproduksjon,
Som nylig pensjonist og avtrappet ACT-leder mottok jeg i februar 2023, sammen med Eva Halland fra Oljedirektoratet, den første utdelingen av Climit Award for innsatsen innen CCS. Stor stas - og mange tusen takk !

Jeg har siden 1998 hatt eget foretak "generell bedriftsrådgivning og konsulentvirksomhet innen FoU-virksomhet". De første årene var dette i hovedsak knyttet til tema som helse og ernæring, men de siste 15 årene har oppgavene mest vært i relasjon til klima, energi og miljøspørsmål.

Spesielt under de 4 år opphold på Svalbard vokste min interesse for klima- og miljøspørsmål. Ikke bare i arktiske forhold, men generelt sett. Engasjementet. hhv i SIOS og i Longyearbyen CO2 lab. var grunnplankene i denne interessen - og erfaringen med forskning og innovasjonstiltak for klima og miljø, og etterhvert energi og natur ble utvidet.

I boken Isen smelter (2015) har jeg et eget kapittel som heter "Spillet om CO2" - som pekte på en rekke problemstilinger med CO2-håndtering, den gang. Det er noe økt forståelse av dette tema de senere årene, men fremdeles er dette vanskelig for folk flest å forstå. Det er en teknologi som er ukjent, kompleks og ennå ikke helt på plass, men vi trenger fortgang og kraftig oppskalering av CCS, i alle land skal vi nå våre klimamål.

Kunnskap er viktig for å ta gode valg

Jeg deltar aktivt i politiske fora lokalt og regionalt, bl.a. gjennom verv i faggruppen for klima, energi og miljø i Oslo Senior Høyre hvor vi bl.a. har brynt oss på og fått mye kunnskap fra eksterne ekspertert, om alle energiformer som diskuteres i Norge, inkl. kjernekraft.
I tillegg har jeg verv i Vestre Akers bydelsgruppe for Byutvikling, samferdsel, miljø og næring - og ser klima- og miljøspørsmål i en mer lokal sammenheng.